Et histogram likner på et søylediagram. Forskjellen er at du har klasser langs -aksen, at søylene ligger helt inntil hverandre og at du må regne ut histogramhøydene basert på frekvens og klassebredde. Når intervallene i histogrammet ikke er like lange, vil arealene av rektanglene tilsvare frekvensene for klassene. Når klassebreddene i histogrammet er like store, er høyden () av rektanglene proporsjonal med frekvensen.
Teori
Eksempel 1
Trine måler hvor fort biler kjører i en 50-sone og lager følgende frekvenstabell:
Fart (km/t) | Antall biler |
Lag et histogram som viser oversikten i tabellen.
Siden klassene ikke har samme bredde må du først regne ut klassebreddene.
Så må du dele frekvensene på klassebreddene for å finne histogramhøydene:
Nå kan du lage følgende histogram: